The life you can save

Peter Singer, australsk moralfilosof og professor i bioetikk ved Princeton universitet, har skrevet boken The Life You Can Save for å få oss til å innse at vi er moralsk forpliktet til å hjelpe fattige mennesker.

Verden har aldri før vært et bedre sted å leve enn nå. Men samtidig lever altfor mange i ekstrem fattigdom. Det dør tusenvis av mennesker hver eneste dag av ting som vi ikke lengre bekymrer oss for i den rikere delen av verden.

Sykdommer som malaria, kolera, rotavirus, influensa, meslinger (takk til antivaksere for den!) kan forhindres eller behandles. Millioner av mennesker blir hvert år blinde av årsaker som er relativt enkelt å forhindre eller behandle.

Boken har ti korte kapitler og begynner med å gjennomgå det moralske argumentet om hvorfor vi bør hjelpe.

“You merely have to ask yourself a few questions: what am I doing, as a human being on earth, to help the less fortunate? Can I, perhaps, do a little bit more? And if so, how? Which are questions worth asking.”

Peter Singer

Kort oppsummert lyder det logiske argumentet slik:

  • Lidelse og død er ille.
  • Dersom vi kan forhindre lidelse og død, uten å ofre noe like verdifullt, så bør vi gjøre det.
  • Ved å donere til veldedige organisasjoner kan vi forhindre mye lidelse og død som forårsakes av for eksempel mangel på rent drikkevann, vaksiner, tak over hodet, og grunnleggende helsehjelp.
  • Konklusjon: Derfor bør vi gi til veldedige organisasjoner. Ikke bare det, men om du ikke gjør det gjør du noe moralsk galt.

Singer bruker en analogi med et lite barn som drukner i en liten dam. De aller fleste vil mene at vi er forpliktet til å hjelpe barnet til tross for at kanskje våre dyre skinnsko blir ødelagte. Dersom noen står på land for å ikke ødelegge skoene sine vil de fleste være enig i at det er moralsk galt. Samtidig er det nettopp det de fleste av oss gjør når vi bruker penger på tant og fjas i stedet for å hjelpe de trengende. Avstanden mellom oss og de lidende er ikke relevant når det kommer til vår moralske forpliktelse. Dette er lesning som treffer en rett i magen. Fordi han har rett. De aller fleste av oss gjør altfor lite.

Singer går videre gjennom noen psykologiske og praktiske grunner til at vi vegrer oss for å donere til fattige, og hvordan vi kan håndtere disse. Forfatteren argumenterer godt for at et av grunnproblemene ligger i vår evolusjonære og kulturelle arv der vi har en tendens til å dele folk inn i «oss» og «dem». Vi hjelper lettere de som hører til vår gruppe, men ser med mistenksomhet mot de som tilhører «de andre». Han fortsetter med å vise til at nødhjelp fungerer og at det finnes metoder og organisasjoner som fungerer bedre enn andre. Ikke bare det, men det finnes organisasjoner som GiveWell, som evaluerer veldedige organisasjoner og hvor effektive de er.

Singer avslutter boken med å si at det er opp til hver enkelt hvor mye vi er i stand til og hvor mye vi ønsker å donere for å hjelpe mennesker i nød.

Vi trenger ikke forsake alt over et eksistensminimum for å være gode mennesker. Han balanserer det moralske argumentet med en praktisk tilnærming der han prøver å finne det nivået som flest mulig lar seg inspireres av. Boken har til og med noen forslag til hvor mange % av vår inntekt vi burde donere alt etter hvor stor den er.

Avslutningsvis lister han opp noen organisasjoner og nettsteder en kan begynne med. Nettsiden til boken inneholder en god oversikt.

Dette er en bok som er lett å lese og forstå, men som samtidig treffer deg hardt i magen. En bør kanskje ikke lese den på sengen rett før en legger seg. Men alle bør uten tvil lese den!

Boken er gratis tilgjengelig her og jeg anbefaler den til alle! Lydboken kan også lastes ned gratis. eller den kan kjøpes på Amazon.

Peter Singers TED-talk fra 2013 er verdt å se

Peter Singer har inspirert den verdensomspennende bevegelsen Effektiv Altruisme. De streber etter å kombinere hjertet med en rasjonell tilnærming til nødhjelp slik at flest mulig kan hjelpes.

Det finnes flere grupper her i Norge også.

Rating: 6/6!

432 books left!

#TheLifeYouCanSave #PeterSinger #bookreview #bokanmeldelse

Hva er konspirasjonsteorier

Dersom en ønsker å forstå mange av historiens mørkeste kapitler, eller å forstå vår egen samtid bør en vite litt om konspirasjonsteorier. De dukker opp overalt, både i politikk, nyhetene og i våre egne sosiale nettverk. Hva er konspirasjonsteorier? Hvem tror på dem? Hvordan kan vi «vaksinere oss» eller minimere påvirkningen? Les denne boken og lær mer om disse spørsmålene.

«Ingenting er tilfeldig, ingenting er hva det utgir seg for å være, og alt henger sammen» Michael Barkun

Asbjørn Dyrendal er professor i religionsvitenskap på NTNU og Terje Emberland er seniorforsker ved Holocaust-senteret er begge aktive forskere på feltet. De har fått plass til utrolig mye, og oppdaterte fakta på svært liten plass, samt illustrerende og aktuelle eksempler. Den begynner med en konspiratoriske bakgrunnen til Anders Behring Breiviks terrorangrep i 2011, og tar for seg antisemittisme, Big Pharma og mange andre konspirasjoner. Boka er på under 150 sider og inngår i Universitetsforlagets serie «Hva er…»

Det finnes flere definisjoner om hva konspirasjonsteorier er for noe. Som regel handler det om en skjult sammensvergelse som ligger bak noe skummelt/farlig.
Det er tilfeldige mønster som settes i sammenheng. mange handler om en rik mektig elite som holder hemmelige møter og er de som «egentlig» kontrollerer verden.

Boka er en god oversikt over forskning på konspirasjonsteorier. Den tar for seg grunner til at mange faller for denne tenkemåten og hvilken funksjon teoriene har i diskusjon og tolkning av virkeligheten. Ikke minst viser forfatterne hvordan det er et allment menneskelig trekk som ligger bak. I følge konspirasjonsforsker Joseph Uscinski tror de fleste på minst en konspirasjonsteori i mer eller mindre grad.

Vi prøver hele tiden å finne årsakssammenhenger i verden rundt oss, og noen ganger løper denne søken etter årsaksforklaringer løpsk. Konspirasjonsteorier er eksempel på en svært kreativ måte å skape sammenhenger der de ikke finnes. En skaper mening av tilfeldigheter og er eksempel på en type magisk tenkning. Den omhandler en menneskelig og generell tendens til å antropomorfisere og til å se en hensikt og bevissthet bak alle hendelser. Det er helt naturlig å tenke at noen a «dem» rotter seg sammen mot «oss». Forfatterne argumenterer for at en viss grad av konspirasjonstenkning ha vært en evolusjonær fordel i møte med andre grupper.

Det viktigste drivkraften bak konspirasjonstenkning er en grunnleggende mistillit til myndigheter og andre autoriteter. De omhandler nesten alltid en verdikamp mellom «vi» og «dem». Verdensbildet oppleves som truet. Det er høyere grad av konspirasjonstenkning blant grupper som opplever frykt og usikkerhet, fordi dette utløser vaktsomhet og aktiv meningsproduksjon. Lav utdanning, dårlig økonomi, sosiale problemer, er også faktorer som øker graden av konspirasjonstenkning. Man snakker også om tre grunnmotiver for å tro på konspirasjonsteorier. Det handler om sosial tilhørighet, eksistensiell trygghet, og en forståelse for hvordan verden henger sammen.

Det var ikke overraskende å lese at det er en betydelig sammenheng mellom alternativ behandling og konspirasjonsteorier. Begge handler om en intuitiv og mindre analytisk tilnærming til virkeligheten. Dersom gruppens identitet, selvfølelse og kanskje til og med eget levebrød trues av ubehagelige fakta er det fort gjort å gripe til konspirasjonsteorier. Dersom en er tilhenger av homeopati og akupunktur er det fort gjort å falle for spekulasjoner om «Big Pharma».

Boka er inndelt etter de mest sentrale aspektene ved fenomenet

  • Konspirasjonsteorier som begrep
  • Konspirasjonsteorier som tenkemåte
  • Konspirasjonsteorier som snakk
  • Konspirasjonsteorier som populærkultur
  • Konspirasjonsteorier som politikk
  • Konspirasjonsteorier som utfordring

Boka har gode litteraturreferanser til hvert kapittel.

Dyrendal og Emberland viser hvordan teoriene fungerer som myter som kan frakobles opprinnelig “skurkehistorie” til ny “skurk” ved behov og spres og formidles gjennom populærkultur, politikk og nett-ekkokammer.

Den som tror på en konspirasjonsteori er mer tilbøyelig til å også tro på andre konspirasjonsteorier. Selv når de er motstridende med det de allerede tror på. Folk som tror på konspirasjonsteorier er mer tilbøyelig til å akseptere vold, mindre sannsynlig at de stemmer ved valg, og det er mindre sannsynlig at de vaksinerer seg.

Det er flere måter å motvirke spredning av konspirasjonsteorier.

  • Trening i analytisk tenkemåte, hvordan stille krav til bevisførsel.
  • Bedre utdanning hjelper noe, men sosial bakgrunn og IQ er viktigere.
  • Bygge tillit. Det bør være kort avstand mellom de som tar avgjørelser og de som må leve med konsekvensene. Det bør også være mulig å påvirke prosessene og delta i avgjørelsene.
  • En generell åpen og demokratisk prosess bidrar til å bygge samfunnsmessig tillit. Såkalt prosedyreorientert rettferdighet, altså at folk blir behandlet åpent, rettferdig og etter samme retningslinjer.
  • Bruk av sannhetssmørbrød; først presenter sannhet, så løgnen, og så sannheten igjen.
  • Unngå å gjøre vitenskapelige spørsmål til konflikter mellom sosiale, politiske og religiøse identiteter (ref. Klimakrise, evolusjonslære, GMO eller rovdyr i Skandinavia for å nevne noen)

Jeg anbefaler boka helt klart! Boka bør inn i skolen! Ikke minst burde ingen få lov til å kommentere på Facebook før de hadde lest boka.

Tips til videre lesning:

  • Finn ut hvilke konspirasjonsteorier du selv tror på.

Rating: 6/6

433 books left!

#hvaerkonspirasjonsteorier #TerjeEmberland #AsbjørnDyrendal #mementomori #bokanmeldelser

I Tilfelle Dommedag

Enkel beredskap for vanlige folk
Av Egil Aslak Aursand Hagerup
Kagge Forlag, 2019, 211 sider

Høsten 2018 sendte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) en brosjyre i posten. Hensikten med brosjyren var at folk skulle forbedre sin beredskap slik at de kan klare seg selv i minst tre dager ved en eventuell hendelse.

Da forfatteren ga seg i kast med å skaffe seg tingene på listen til DSB innså han raskt at han var slettes ikke så godt forberedt som han trodde og han hadde også mange spørsmål. Han ville gjøre dette grundig og satte derfor i gang med å spørre fagfolk om alt han lurte på. Resultatet av hans spørsmål er denne boken.


“Plans are worthless, planning is everything”

Dwight Eisenhower . (1957)

Hvilke ekstremhendelser ser så myndighetene for seg kan skje?
Klimaendringene fører til mer ekstremvær, noe som vil føre til oversvømmelser, ras, stormer, tørke osv. Samfunnet vårt er i økende grad avhengig av en kontinuerlig tilgang på strøm hvilket betyr at strømbrudd fort får større konsekvenser enn tidligere. Internasjonalt er verden mer ustabil enn på flere tiår. I mindre skala kan vi oppleve brann, strømbrudd, oppleve forurenset vann, smittsom sykdom, osv. Boka nevner konkrete og helt nylige eksempler som den forurensede vannkilden på Askøy utenfor Bergen våren 2019. Slike eksempler gjør at man skjønner godt hvorfor DSB vil at alle skal ha litt egenberedskap. Det er verdt å merke seg at Røde Kors anbefaler egenberedskap for 4-7 dager, mens DSB forholder seg til kun 3 dager.

Hva man trenger for å håndtere en krise oppsummeres greit av Robert Mood i tre grunnprinsipper. “Har du en sunn, mental innstilling, det du trenger av utstyr og kompetansen til å bruke det, står du godt rustet.”

Kapitlene er organisert i hovedtema som lys og varme, drikke, mat, førstehjelp, hygiene, kommunikasjon, evakuering, virkelig dommedag. Hvert kapitel er bygd opp rundt en serie spørsmål forfatteren har stilt seg underveis. Vi får faglige uttalelser om alt fra hvor raskt hus mister varme til hyggelige spill en kan fordrive tiden med mens en venter på at strømmen kommer tilbake. Boken inneholder også en sjekkliste for hvert kapitel. En minimumsliste og en for de som ønsker seg litt bedre komfort.
Boken får et stort pluss for å innføre substantivet Beredskapet. Nemlig det skapet hvor du har dine forsyninger i tilfelle krise. (tog du an? tog du an?)
Siste kapitel er også ganske morsomt fordi det diskuterer en faktisk dommedag i både sekulær og religiøs utgave. Med viktige sjekklister og det hele.

Boka er lettlest, hyggelig og ikke minst morsom. Aursand Hagerup klarer å skrive om et litt skummelt tema på en måte som får i hvert fall meg til å glede meg til neste gang strømmen går. Den inneholder de beste tipsene fra myndigheter, fagfolk, preppere, og ikke minst gamle speidere (*host*). En spesielt positiv ting er fokuset på sine medmennesker. Både som potensielle ressurser, men også fordi det er godt mulig at naboen din trenger mer hjelp enn hva du gjør. Vi mennesker er ofte sterkere som gruppe enn som enkeltindivid. Fokus på fellesskap som

I grunnen synes jeg ikke det er noe som mangler fra boken. Den har som mål å gjøre folk i stand til å håndtere mindre kriser og være selvforsynt i sitt eget hjem i 3 dager. Det klarer boken på en fabelaktig måte.
Dersom en skal trekke frem noe likevel, så kan det være å ha et bevisst forhold til hva en har med seg av småting til enhver tid. Det er godt mulig en kommer ut for en uforutsett hendelse mens en er på farten. Da kan noen enkle småting være gull verdt. Det kan være for eksempel lader og batteri til mobilen, førstehjelp, multitool, liten lommelykt, energibar, samt et trekant-tørkle*. Boken handler for såvidt også hovedsakelig om hvordan forberede hjemmet på en midlertidig krise.

Hva nå?

*I førstehjelpskapitelet nevnes det at trekant-tørklær er kjekt fordi de kan brukes til alt. Det er selve grunnen til at speidere går med skjerf. De har alltid med seg trekanttørkle! Kadafi Zaman snakker også varmt om det.


Rating: 6/6
434 books left!

Aktiv dødshjelp

av Norunn Kosberg
Humanist forlag 2018

Hva er aktiv dødshjelp? Hva skulle du selv ønske dersom du fikk en langtrukken smertefull sykdom med dødelig utgang? Bør dette være tillatt i Norge? Det første spørsmålet vil denne boken forhåpentligvis gi deg en pekepinn på. Du vil forhåpentligvis få et bedre grunnlag til å svare på de to siste spørsmålene etter å ha lest denne boken.

Aktiv dødshjelp er gitt ut i serien Pro et contra, en serie bøker som ønsker å gjennomgå kompliserte tema og presentere de viktigste argumentene for og imot. Denne boken ønsker da å belyse eutanasi og assistert selvmord.

Boken er delt i to deler, hvor den første avklarer de viktigste begrepene, tar for seg lovgivning, holdninger og praksis i Norge, samt en gjennomgang av internasjonale forhold. Legaliseringshistorikk, holdninger og praksis. Den andre delen omhandler sentrale argumenter for og imot aktiv dødshjelp.

Begrepsavklaringene var særlig nyttig for meg. For eksempel prøver en å gå bort ifra begrepet “passiv dødshjelp” fordi det er misvisende. Å skru av respirator, ikke gi pasienten intravenøs næring osv er i høyeste grad et aktivt valg. Nå bruker en begrepet “behandlingsunnlatelse” eller “behandlingsbegrensning”. Det er to typer aktiv dødshjelp. Eutanasi betyr “god død” på gresk og betyr at legen med vitende og vilje setter en dødelig sprøyte på pasienten. Legeassistert selvmord betyr at legen skriver ut resept på dødelig medikament som så pasienten må ta selv.

Hovedargumentene for og imot aktiv dødshjelp har fått egne kapitler og er følgende: autonomi, menneskeverd, lidelser ved livets slutt, helsepersonellets rolle, skråplan og til sist legalisering og regulering.

Boken er kort og nokså lettlest. Den gir en bra oversikt over dette ofte betente tema. Det fremgår ikke hva forfatteren selv mener, og det tar jeg som et positivt tegn. Argumenter både for og imot presenteres på en overbevisende og tydelig måte. Gjennom hele boken sammenlignes aktiv dødshjelp med abort og hva jeg kan se er det av to grunner. For det første handler det om å avslutte liv under visse fastlagte kriterier. For det andre så bruker motstandere av aktiv dødshjelp mange av de samme argumentene som motstandere mot abort gjør.

I den vestlige verden støtter flertallet av befolkningene aktiv dødshjelp. Slik er det også i Norge, hvor omtrent 70% er positiv til dette. Blant leger og helsepersonell er det kun 20-30% som er positive. Spørreundersøkelser er tvetydige og ofte avhengige av hvordan de er laget. Boken diskuterer dette endel. Det som overrasket meg var at 1% av norske leger innrømmer å ha utført aktiv dødshjelp! Legeforeningen har litt over 30 000 medlemmer. Dette betyr at vi har over 300 leger som har hjulpet pasienter med å dø. Det hadde jeg ikke forventet.

Det er flere paradoksale ting vedrørende aktiv dødshjelp. Det er for eksempel fullt lovlig å ta sitt eget liv, men dersom noen assisterer et medmenneske med denne fullt lovlige handling risikerer man lovens strengeste straff. En annen paradoksal situasjon i samfunnet vårt er når det kommer til våre kjæledyr så kan de avlives når de er gamle og syke. Argumentet er å spare de for lidelse og gi de en verdig og human slutt. Men dette er ikke noe vi innvilger til mennesker, selv når pasienten helt tydelig samtykker!

Aktiv dødshjelp er tillatt i flere stater i USA, Belgia, Nederland, Sveits og nylig fikk også Canada endret sine lover på dette området. Boken bruker endel tid på å vise likheter og forskjeller mellom de forskjellige landene. Det er bra fordi det viser at aktiv dødshjelp har vidt forskjellig lovverk, noe som har forskjellige konsekvenser. Oregon har for eksempel en mye strengere lov enn Benelux-landene. I Oregon må en pasient være samtykkekompetent, må lide av en dødelig sykdom og ha mindre enn 6 måneder igjen. Ønsket må også bekreftes av to forskjellige leger samt noen vitner.

Selv tenker jeg at svaret på om vi skal ha aktiv dødshjelp eller ikke i Norge er ikke et ja eller nei. Svaret er “det kommer an på”. Vi har i dag et system som allerede avslutter liv under gitte omstendigheter. For eksempel når det kommer til abort eller avslutte behandling til døende pasienter. I dag lider unødvendig mange mye mer enn de hadde vært nødt til dersom de hadde tilgang til å avslutte livet med verdighet på sine egne premisser. Jeg tror at de tydelige rammer staten Oregon har er en god inspirasjon for Norge dersom dette blir innlemmet også her.

Alt i alt en interessant og lærerik bok som jeg trygt kan anbefale.

Rating: 5/6
435 books left!

Your inner fish

A journey into the 3.5 billion year history of the human body
by Neil Shubin

“So here is the trick to designing a new fossil expedition: find rocks that are of the right age, of the right type (sedimentary), and well exposed, and we are in business.”

This is a nonfiction science book by American paleontologist and evolutionary biologist Neil Shubin. Shubin shows the reader how our body reveal an evolutionary kinship with all other organisms on the planet. The author has taught anatomy for future physicians and it turns out that being a fish paleontologist is a powerful way of doing just that. Because all amphibians, reptile, birds and mammals are descendants of ancient fish.

Shubin uses a walk through a zoo to show the reader the commonalities between organisms. The bones in our limbs are connected in the following way; one bone, two bones, lots of bones, five bones. In our arm that would be the upper arm, lower arm, wrist and hand. It has been known for a long time that mammals, birds, amphibians and dinosaurs also share this feature. As well as jaws, heads and the general body plan. Shubin does a great job uncovering many more similarities between the bodies of different animals.

“When you see these deep similarities among different organs and bodies, you begin to recognize that the diverse inhabitants of our world are just variations on a theme.” 

In addition to general science of our evolutionary past we get to know a about how Shubin and his team found Tiktaalik. This name should ring a bell because it was a monumental discovery that literally showed a transitional fossil between fish and us tetrapods (four legged animals). The expeditions to Ellesmere Island in northern Canada is a very interesting read. He relates some funny stories such as the time they mistook an arctic hare for a polar bear. Before you laugh too much by that story, remember that we are all descendants of primates who were really skilled at avoiding predators.

By showing us how evolution works like a tinkerer, to put it in the words by François Jacob, Shubin also takes a jab at creationists and others who wants to discredit evolution and the process of natural selection. There is very little intelligent about why we men develop hernias because our spermatic cords, inherited from ancient fish ancestors, weaken the wall of our stomachs. Or how our larynx makes us vulnerable to choking. The fun part for me was how our hiccups is a remnant of how amphibians use their gills. They use the same nerve signals for breathing as we do when they misfire in our bodies. So the next time you have hiccups think of your inner tadpole. Another interesting gem is that we mammals have about 1000 genes related to the sense of smell. In humans, however, about 300 of them are rendered useless by mutations. But we still carry them. Surely if some sort of celestial engineer designed the body we wouldn’t have lots of disabled genes like that.

Your Inner Fish is easy to read and is an excellent explanation of the evolutionary process and the traces it leaves behind. The arguments are detailed and precise without being too difficult to follow. Shubin presents a thorough interconnected story of paleontology, embryology and developmental biology. Not to mention An excellent description of how the scientific method should work. A hypothesis predict certain things that can be tested, such as the location and time period when fish crawled up on land. This is also confirmed by findings in the field or by experiment. Which is precisely how Shubin and his team found Tiktaalik. Ellesmere Island is made up by sedimentary rock from the expected time period (Devonian).

“This fossil confirmed a prediction of paleontology: not only was the new fish an intermediate between two different kinds of animal, but we had found it also in the right time periond in earth’s history and in the right ancient environment.”

I highly recommend this book to anyone interesting in the history of life and how we humans fit into the larger picture. All life (on Earth mind you) is related and knowing that should inspire us to take better care of our little planet.

knowing something about the deep origins of humanity only adds to the remarkable fact of our existence: all of our extraordinary capabilities arose from basic components that evolved in ancient fish and other creatures.

I first learned about this book when I stumbled across the documentary series. The documentary is divided into three episodes titled Your Inner Fish, Your Inner Reptile and Your Inner Primate. I highly recommend that one too. You can find it on youtube.

If you only read one chapter of this book it should be the last one. It is titled The Meaning of it All, and has the following aweinspiring quote;

If you know how to look, our body becomes a time capsule that, when opened, tells of critical moments in the history of our planet and of a distant past in ancient oceans, streams, and forests… This history is our inheritance, one that affects our lives today and will do so in the future.

Rating 6/6

436 books left!

The old man and the sea

By Earnest Hemingway

“But man is not made for defeat,” he said. “A man can be destroyed but not defeated.” 

This novel is the story of the poor old fisherman Santiago and his epic struggle against a huge marlin. He has been down on his luck for more than eighty days, but still he doesn’t give up. His former deck hand, a young boy by the name of Manolo, has left him for another boat with more luck. Not by his own choice but his parents decided that was best. Santiago is dirt poor and lives in a small cuban village and every day he goes out to try to catch marlins. The boy Manolo steals supplies, food, and even a news paper and gives it all to Santiago. Early in the morning the old fisherman goes out further than all the others. He ventures so far out he cannot see the other fishermen any more, let alone the coast.

After a while something huge takes the bait. Right away he understands that this is a beast of epic proportions and the struggle begins. He doesn’t see the fish for quite some time but when he does he realizes that this marlin is larges than his little boat. They struggle and fight each other for several days and both man and beast are hurting bad. Santiago gets cramps, he gets dehydrated, cut by the fishing line but he never gives up. Finally the fish admits defeat and gets pulled in next to the boat. Where Santiago promptly throws his harpoon and kills it.

Then the real struggle begins. And he knows it. Santiago ties the massive carcass to the side of his little boat and starts to sail home again. Blood has obviously been released into the water which attracts the sharks. Before he knows it Santiago is thrown into another fight. This time with endless amounts of sharks. He kills the first one easily enough with his harpoon, but it breaks off and disappears with the sinking shark. He then attached his knife to the broken end but loses that too. Night comes and he has to fight the sharks in the dark. He ends up fighting with a tiny little club at the end.

“Now is no time to think of what you do not have.
Think of what you can do with that there is”

Finally early in the morning he reaches shore again and collapses half way up towards his house. Manolo finds him and helps him to bed. There is nothing except bones left of the massive fish. It would have been worth a huge amount of money, but now he won’t get anything for it.

The story ends as Manolo and Santiago plans for the next day of fishing. Manolo promises that he will be able to get hold of more supplies.

As I see it this book is centered around two themes. The main theme is Santiagos never ending struggle. first against bad luck, then against the main protagonist the giant marlin, and finally against the sharks. No matter how bad things seem to get the old fisherman never gives up. He accepts his own possible death and keeps fighting no matter what. He is not in it for the food or the money, but the fight itself. And the reputation he would get from it. He wants to prove that he still got it.

“You did not kill the fish only to keep alive and to sell for food, he thought. You killed him for pride and because you are a fisherman. You loved him when he was alive and you loved him after. If you love him, it is not a sin to kill him. Or is it more?” 

The second theme in this book is friendship symbolized by the relationship between Santiago and Manolo, the young boy. They are affectionate towards each other and the young boy takes good care of the old man. Manolo doesn’t abandon Santiago, even after eighty four days of no catch. Towards the end of the book they plan on going out again together.

My first memory of this story was watching the film starring Anthony Quinn. I was truly fascinated by the old mans life and death struggle with this massive fish. When I saw the little book sitting on the shelf of my local bookstore I knew I had to have it. Even though I knew the story, I hadn’t read it. Its a short and quick read, and a very good one at that.
This book won Earnest Hemingway his Nobel Prize in Literature in 1954.

I will definitely recommend this book.

Rating: 6/6

#mementomori #bookreviews #bokanmeldelse #EarnestHemingway #theoldmanandthesea

437 books left!

On the shortness of life

By Seneca the Younger 5 b.c. – 65 a.d.

Life is long enough, and it has been given in sufficiently generous measure to allow the accomplishment of the very greatest things if the whole of it is well invested. But when it is squandered in luxury and carelessness, when it is devoted to no good end, forced at last by the ultimate necessity we perceive that it has passed away before we were aware that it was passing. So it is—the life we receive is not short, but we make it so, nor do we have any lack of it, but are wasteful of it. Just as great and princely wealth is scattered in a moment when it comes into the hands of a bad owner, while wealth however limited, if it is entrusted to a good guardian, increases by use, so our life is amply long for him who orders it properly.”

Seneca The Younger was a roman stoic and a philosopher who lived in the first century AD. He was an advisor to emperor Nero, and ended his life after being accused of being a participant in a plot to kill him. Nero ordered him to commit suicide. Which he apparently did stoicly. Throughout his life he seems to have been quite a prolific writer and more than 100 of his letters have survived. I picked up this short little book because I have an interest in roman history, I’d heard about Seneca and last but not least the book was short.

Just like this book is short many people complain that their life is short too. Seneca shows in this letter that contrary to our own impression, life is long enough. The problem is that we are squandering most of it on things that doesn’t matter.

“Nobody works out the value of time:men use it lavishly as if it costs nothing. But if death threatens these same people you will see them praying to their doctors.”

Seneca also makes a point in saying that existing is not the same as living. Many people are “inprisoned” by their preoccupied life. They are not really living.
So what is the best life you can lead? Well.. According to Seneca you should do things that you enjoy, and you should strive to improve yourself and your world. Every moment you are not striving towards your goals you are wasting. It is hard do disagree with this even though it might be painful to fully accept.

Recently I saw a comic strip by Saturday Morning Breakfast Cereal which basically makes the same claims that Seneca did, although in a somewhat more positive way

It still amazes me how relevant this book is still today. Almost two millennia after it was written. Today we waste our time on social media, watching mindless reality shows or a mindnumbing drama series on Netflix. We may have invented alot of stuff since this book was written, but humanity hasn’t changed much.

“Learning hos to live takes a whole life, and which may surprise you more, it takes a whole life to learn how to die.”

Rating: 6/6

438 Books left!

#mementomori