igår ble Tomas og jeg med pappa ned til klinikken hans for den årlige sjekken av de hvite , harde kalsiumsubstansene vi ofte referer til som tenner. Han tok bilder av oss, og gikk igjennom disse og det kan se ut som at Tomas må ta en visdomstann til sommern. For noen år siden måtte pappa ta ut en av mine, og det var ikke no artig. Tomas assisterte den gangen, og nå blir det altså min tur til å assistere.
paybacktime…. hehe…

Røntgenbildene og den etterfølgende undersøkelsen fortalte at vi ikke har noen hull, men at vi må jobbe litt bedre med tanntråd og ikke minst pussing. gjett om en har hørt det før.

Etterpå satte han igang med å bleke tennene på oss. Vi måtte gape over et stort rødt plastinstrument som skulle åpne opp munnen (hørte jeg "smile like a doughnut"? ).

Tannkjøttet ble smurt inn med ett beskyttende gummimembran,og etter at beskyttelsen hadde herdet litt ble tennene klatta inn med blekemiddel. Vannstoff (H2O2 er visst den kjemiske betegnelsen), og når det blir bestrålt med UV-lys slippes Oksygenradikaler løs. Oksygenradikalene binder seg svært lett til alt mulig og i dette tilfellet til fargepigmenter i emaljen, og vasker det bort. resultatet er at tennene blir hvitere.

 selve behandlingen tar totalt en time, og det er fryktelig kjedelig å ligge der så lenge og bare vente. Det ble litt mer spennende når pappa plutselig utbrøt:" å faen, er klokka så mye? jeg må løpe ut og handle litt før dem stenger butikken. jeg kommer straks tilbake."

Tomas fikk litt instrukser på hvordan han skulle gjennomføre siste delen av blekinga. veldig betryggende å ha Tomas hengende over seg i et rom med masse skalpeller, bor, bedøvelse av alle sorter og mye annet rart. hehe…

men det gikk bra.  resultatet av blekinga kan skues under. ser jeg ikke ut som en filmstjerne nå, eller?
😛

Før Bleking                   Etter bleking