Ufrivillig artist…

En kompis av meg hadde bursdag lørdag for to uker siden. Sammen med et par andre samlet vi oss hjemme hos Øyvind, der han og dama diska opp med kaffe og kake. Det var egentlig fryktelig voksent og etablert. Etter to-tre timer med hyggelig samvær ble det bestemt at vi skulle ned til Samfundet. Øyvind og et par av de andre som kom i selskapet er med i Pirum , og de hadde et oppdrag den kvelden. Jeg fikk være med som groupie, og ble lovet at vi skulle på hybelfylla etterpå. Alle skjønner hva fylla er, men kanskje ikke alle veit hva "hybel" i denne forstand betyr. Det er rett og slett private små pubber som forskjellige grupper med tilknytning til Samfundet har. De er ikke overaskende lokalisert på Samfundet på de merkeligste steder. høyt opp og lavt nede er det hybler. og her er det også masse alkohol.

Anyway….

Vi stakk først nedom Samfundet der Pirum varmet opp. etter en stund spaserte vi over Elgseterbrua og bort til Frimurerlosjen der en eller annen linjeforening fra Gløshaugen hadde fest. Pirum kom, sang, og så gikk vi igjen. Jeg og en annen fyr fikk litt problemer i døra, fordi vi ikke var med i pirum, men det årna seg når jeg sa at vi var groupies.
hehe..

Etter oppdraget dro vi tilbake til Samfundet der pilsen ventet. Øyvind sa at han skulle kjøpe meg like mange øl til meg som jeg klarte hangups. jammen satte jeg ikke ny rekord fra takbjelken i Sangerheimen (som da er Pirum sin hybel). tror jeg klarte 13 st, eller no i den duren.

Vi fjasa hit og dit og var innom flere andre hybler, blandt annet også SiT's hybel. Samfundets Interne Teater  har en egen hybel, og der har de en bitte liten scene. (hallo.. de er skuespillere). Vi ble raskt forklart at de som gikk opp på scena måtte opptre. Greit nok tenkte jeg. skal vel klare å holde meg unna den.

Men etterhvert måtte jeg på dass, og da jeg kom tilbake var det fryktelig mye folk i lokalet. jeg forsøkte å komme meg tilbake dit jeg var tidligere for å fortsette praten, men det var vanskelig. så ser jeg at på den ene siden av en gruppe folk var det åpent og ledig helt bort til dit hvor jeg satt. "aha" tenkte jeg og begynte å gå forbi på den letteste siden. Plutselig fikk jeg en lyskaster i ansiktet og opptil flere begynte å rope og peke. Jeg hadde trampa opp på scena….

I løpet av ca 2,5 sekunder var det blitt helt musestille i lokalet og ca 75 mer eller mindre fulle mennesker glodde på meg. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle finne på. Heldigvis ble jeg reddet av mine rutinekunnskaper innen Fyll og Fest. mormors gamle fyllevise. Jeg sang den, og fikk en skikkelig applaus etterpå. Det var litt artig at jeg fikk det til. Fikk litt adrenalinkick av det faktisk.

Without much further ado.. I give you….(fanfare)

Mormors fyllevise

När jag är fuller är jag glad
När jag är glad är jag vacker.
Jag vandrar rundt i min lilla stad
i bland dess hus o barracker.
O alla träden jag välter kull.
Det gör jag alltid när jag är full
O vacker….

P.S. Hvis jeg skulle havne i samme situasjon igjen kommer jeg til å være en full forvirra finne. hehe..

P.P.S. Langt senere på kvelden presterte jeg å bli kasta ut fra samfundet fordi jeg forsøkte å betale for min drikke. forstå det den som kan. 😛

Herran e Vakmestern!

Fra en telefonsamtale i dag:

Torkel:” ja hallo?”

Undertegnede:”ja hallo ja. herran e vaktmestern. æ schtÃ¥r uttfor hybeln din og ska innj me en ny sæng te dæ.”

Torkel:”ka du meine du? Det her har æ ikkje hørt noka om”

Undertegnede:”jo du skjønne at æ har fÃ¥dd beskjed fra UNI om at sænga di vart ødelagt i hælga. æ schtÃ¥r no uttfor hybeln din og lure pÃ¥ om de e grettj at æ lÃ¥se mæ inn. du e jo itj hær.”

Torkel:”hæ? æ trur ikkje at sænga mi ska byttes æ.”

Omtrent her klarte jeg ikke holde meg lenger. jeg feika trøndersk dialekt og lurte Torkel trill rundt. Det rokka vilt! Endelig fikk jeg hevnet meg for peket han spilte meg ifjor. Da kidnappet han klærne mine og ville presse meg for penger. hehe…

until next time….

By Crikey, Mate! He’s gone!

Helt siden jeg var liten valp har jeg vært fasinert av dyr. Det begynte allerede da vi bodde i sverige og var naboer med en familie som drev en dyrebutikk. vi fikk komme på besøk og ha store papegøyer på skuldrene, og en gang fikk jeg også låne med meg en  Boa constrictor   (kvelerslange) hjem. Mamma ble ikke spesielt glad da hun lå og halvsov på sofaen og jeg kom slepende inn på en stor slange. hehe.. ikke lenge etterpå flytta vi til Norge.

Denne fasinasjonen har ikke gitt seg med årene. snarere tvert i mot. Jo mer jeg har lærer om dyr og natur jo mer spennende blir det. av og til lurer jeg på om jeg ikke burde studert biologi i stedet for informatikk og geografi.

I flere år har jeg sett dokumentarer på Discovery, Animal Planet og National Geographic Channel. En av mine favoritter var og er Steve Irwin med hans glødende entusiasme og pågangsmot. At han hele tiden risikerte liv og lemmer for å fange ville dyr gjorde ikke programmene hans mindre bra. snarere tvert i mot. Et tydeligere eksempel på ADHD skal en vel lete lenge etter. Jeg ble nærmest bergtatt av hans væremåte, og jeg har vel sett omtrent alle hans programmer.  Han har bidratt til min fasinasjon for naturens sammenhenger. 

De fleste har på dette tidspunktet fått med seg at Steve ble drept av en Stingray. Jeg nekta å tro det selv inntill jeg så nyheten på cnn, bbc, norske og ikke minst australske nettaviser. Siden rykter om hans død har gått verden rundt i flere år måtte jeg sjekke det litt nøye. Helt oppriktig ble jeg lei meg da det gikk opp for meg.  Fader ass… jeg skulle jo besøke parken hans i Brisbane og greier. Dæmmit! 

 I følge Yahoo News  var fisken som leverte det dødelige stikket temmelig stor (ca 100 kg). Piggen var anslagsvis ca 20 cm lang og dekket med en. Steve svømte over fisken, fisken ble skremt og piska til med halen. Piggen traff mellom ribbeina på venstre side av overkroppen, og gikk rett inn i hjertet hans. Mer uflaks skal en lete lenge etter. Hadde piggen truffet et hvilket som helst annet sted ville det ikke vært dødelig. Skaden ville vært alvorlig nok i seg selv, for det er jo ingen spøk å bli stukket med en taggete bajonett.

Steve ville ha gått opp til overflata og kauka: "By Crikey, that ray was in a bad mood let me tell ya! It was a magnificent fish, don't ya think?"

Steve

Steve har fanget sin siste krokodille. I'll miss ya, mate

K

P.S. 10 poeng til den som klarer å identifisere dyret på bildet. Steve til høyre, og dyret til venstre.

He’s back!

Etter en lang dødperiode har jeg nå bestemt meg for å oppdatere denne vakre lille bloggen igjen. Siden sist har det skjedd en hel del. her følger en kort (eller lang) oppsummering:

– jeg har deltatt pÃ¥ kurs i marinbiologi. Det var skikkelig artig og dreide seg stort sett om de dyra og plantene vi kan møte under ett dykk.

– Sammen med mine brødre og min far har jeg vært med pÃ¥ Ã¥rets langtur pÃ¥ sykkel. Vi sykla nordover fra Notodden, opp til Gransherad, fortsatte langs Tinnsjøveien opp til Rjukan. Derfra tok vi Krossobanen opp pÃ¥ Hardangervidda og syklet sÃ¥ tre mil innover vidda til Kaldhovd. sÃ¥ hvilte vi en dag, før vi sykla ned igjen. totalt ble det 25 mil. PÃ¥ veien ned stoppa vi opp i Gransherad (ca 2 mil fra notodden) og kjøpte is. Der opplevde jeg Ã¥ bli forsøkt sjekka opp av ei lita jente pÃ¥ maks 19 Ã¥r. Foran mine brødre og min far. Uten at jeg skal gÃ¥ helt inn pÃ¥ hva som skjedde sÃ¥ kan jeg si at jeg har sjelden opplevd ei jente være sÃ¥ vanvittig frempÃ¥. Det var bare et under som gjorde at jeg kom derfra med helsa i behold. hehe…

– Siden 3 juli har jeg jobba fulltid i resepsjonen til Sit Bolig. Der har jeg flytta folk inn, flytta folk ut, trøsta internasjonale studenter som ikke har fÃ¥tt bagasjen sin, tatt i mot klager, spora opp folk som bare har flytta uten Ã¥ si opp og mye annet moro. jeg er nÃ¥ nettopp ferdig med fulltidsjobbinga, og nÃ¥ vikarierer jeg bare hver mandag.

– I forrige innlegg skrev jeg at formen min ikke var den beste. En liten gladnyhet er at jeg siden jeg kom opp til Barteland i begynnelsen av juli har jeg trent jevnlig. I kjelleretasjen rett under resepsjonen pÃ¥ Moholt ligger et ganske bra treningsrom, der vi som er ansatt kan utfolde oss. Vi har vært en liten gjeng som har trent der to til fire ganger i uka. Jeg merker at formen er stigende, bÃ¥de fysisk og psykisk.

– Mine tre brødre trener nÃ¥ kampsport alle tre. Tomas har trent Tae Kwon Do en god stund (1 Dan). Bjørn har nettopp begynt med judo og/eller brasilian ju jitsu og Magnus har begynt med Tae Kwon Do. Hvis jeg ikke gjør noe med min egne ferdigheter kommer jeg til Ã¥ fÃ¥ en god dose smekk. Noe jeg ikke har til hensikt Ã¥ fÃ¥. Derfor har jeg tatt opp kampsport igjen.
Så langt har jeg vært på Brasilian ju jitsu, Krav Maga og judo. De to første er mest allsidig, og de har også flinke trenere. Ulempen er at det er forholdsvis dyrt, de har heller ikke garderober/dusj og treningslokalene ligger et godt stykke unna. Jeg har enda ikke helt bestemt meg for om jeg skal ta meg råd til å trene med dem, eller om jeg skal trene judo med NTNUI. time will show.