Kjemi og det periodiske systemet er noe de fleste ikke har et så inngående forhold til. Noe naturfag og kjemi har en i skolen, men utover det virker det ikke veldig relevant i hverdagen. Dag O. Hessen, professor i biologi ved Oslo Universitet, gjør i denne boken karbonet og dets mange og uoversiktlige kretsløp spennende og svært aktuelt. Han gir oss også flere smarte klimaråd i slutten av boken. 
 

“Evig liv vil alltid være en utopi, men som deltager i karbonkretsløpet har vi alle en aksje i evigheten.” 

Boken begynner med noen historier til forfatterens eget detektivarbeid etter et tjerns bidrag i karbonsyklusen. Vi får vite en god del om både fotosyntese, celleånding, karbonlager og mange andre grunnleggende tema fra naturfag og kjemi. Hele tiden fortelles det med god innlevelse og sjarm. Det krydres med anekdoter og små historier. Særlig interessant er kanskje hans observasjon om kjemifagets begynnelse. Som regel i vitenskapshistorie forbindes enkelte hendelser og oppdagelser til enkeltpersoner. Hessens gjennomgang av oppdagelsen av Karbon, CO2 og de mange forbindelsene viser at det sjeldent er så enkelt i den virkelige verden.

“Det er forbausende ofte slik at hjulet eller kruttet finnes opp på nytt, og i alle fall var det slik den gang vitenskapelige nyvinninger ikke kunne søkes opp og lastes ned med et par tastetrykk.” 

Vi får en kjapp innføring i C14-metoden, som går ut på å måle mengden med radioaktivt karbon og på den måten si noe om når organismen døde, og på den måten knytter han atomfysikken til biologien. Vi får også lære at første gangen det ble oppdaget at vårt karbonkretsløp er i skikkelig ubalanse var allerede i 1957! Det er i skrivende stund 60 år siden, og vi har fortsatt ikke klart å kontrollere våre klimautslipp. 

Boka avslutter med en real kalddusj om klimakrisen vi opplever nå. Myndighetenes og oljebransjens påstand om at “ren norsk olje og gass” blir behørig avlivet som behagelig selvbedrag. Han gjør et godt argument med at vi bør bruke nettopp oljefondet til å omstille samfunnet av flere årsaker. Det er ikke bare økologisk sunt og økonomisk. Men også moralsk vil det være det rette å gjøre. Oljefondet er jo til for Norge i det langsiktige perspektivet. Det har fått sin verdi gjennom uttak fra karbonbanken, “der kontoen er bygget opp over noen hundre millioner år.” 

Argumentet koker ned til følgende. Klimaet er i endring som følge av store utslipp av CO2 (og andre drivhusgasser), og dette må vi gjøre noe med. Vi kan enten iverksette noen ubehagelige endringer nå, eller så vil det tvinge seg frem noen katastrofale endringer om litt lengre tid. Akkurat som Jared Diamond kom frem til i boken Kollaps. I fjor skrev jeg en kort anmeldelse av den boken

Boken er full med referanser til forskning, artikler, og bøker. Notene på slutten av boken inneholder en lang liste over hvor man kan lese mer om temaene i boken. “How Bad are bananas” av Mike Berner-Lee får et eget underkapitel. Den boken omhandler hvor store CO2-utslipp vi har fra vårt hverdagskonsum. Hessen anbefaler boken og kommer med en anbefaling om hvordan vi kan redusere vårt eget karbon-fotavtrykk. De viktigste tingene vi kan gjøre for å minimere CO2-utslipp er få færre barn, kutte ut så mange flyreiser som mulig, kutte så mye bilkjøring som mulig (både fossilbiler og elektrisk) og ikke minst kutte ned på kjøtt. Hva kjøttproduksjon angår så utgjør ikke transporten så mye av det totale utslippet. Det spiller med andre ord liten rolle om kjøttet kommer fra pampasen i Argentina eller en gård utenfor Porgrunn. Det er produksjon av storfe i seg selv som slipper ut så mye CO2. Merker jeg får mindre og mindre lyst til å spise kjøtt fremover. Det sitter langt inne å si det høyt. 

Noe jeg ble litt overrasket over var at grønnsaker dyrket i norske drivhus kan ha skikkelig høyt CO2-utslipp. Rett og slett pga ressursbruken som kreves. Vinterdyrkede cherrytomater bør en rett og slett holde seg unna da de kan ha opp mot 50 kg CO2 pr kilo tomater! Som referanse har biff omtrent 2 kg CO2 pr kilo biff. Hvor store utslipp forskjellige varer og (u)vaner har er komplisert. Derfor foreslår Hessen også at alle mennesker i Norge burde få en egen personlig CO2-kalkulator der en selv kan følge med på sitt eget forbruk. Å leve bærekraftig må også gjøres til noe kult og fremtidsrettet, slik Tesla gjør. Og dermed noe man har lyst til å være en del av. 

Klimarådene Hessen kommer med støtter påstandene Gunnar Tjomlid kom med i Debatten 21.09.2017 fullt ut. Sortering av avfall blir ikke en gang nevnt. 

Forfatteren avslutter boka med å konkludere med at vi klarer å gjenkjenne problemet og årsaken bak klimakrisen men vi klarer foreløpig ikke la den langsiktige rasjonaliteten overstyre den kortsiktige. Jeg som leser merker at jeg lengter etter noen trøstende ord, men dette kan Hessen ikke komme med.

“Allikevel vil jeg ikke avrunde med at det går sikkert bra til slutt, for det vet vi ganske enkelt ikke.”

Dette er en av sikkert mange bøker en skulle ønske de blå-blå og deres velgere leste før valget. Får håpe de gjør det før det setter i gang med oljeboringen nordpå. 

Karbon – en uautorisert biografi er en veldig bra bok. Den er nokså lettlest og det merkes at Dag O. Hessen er flink til å kommunisere fagstoff til oss vanlige dødelige. Ikke rart han av mange anses for å være vår riksbiolog. Av og til er han nesten poetisk i sine beskrivelser. 

Om sin egen død sier han “…Det vil derimot være en hyggelig tanke at jeg skal virvles videre gjennom historien, litt i trær, litt i hav, litt i kommende generasjoner på vei fra evighet til evighet.”

#mementomori #Karbon #DagOHessen #Klimakrisen #CO2 

rating: 6/6
486 books left!