The life you can save

Peter Singer, australsk moralfilosof og professor i bioetikk ved Princeton universitet, har skrevet boken The Life You Can Save for å få oss til å innse at vi er moralsk forpliktet til å hjelpe fattige mennesker.

Verden har aldri før vært et bedre sted å leve enn nå. Men samtidig lever altfor mange i ekstrem fattigdom. Det dør tusenvis av mennesker hver eneste dag av ting som vi ikke lengre bekymrer oss for i den rikere delen av verden.

Sykdommer som malaria, kolera, rotavirus, influensa, meslinger (takk til antivaksere for den!) kan forhindres eller behandles. Millioner av mennesker blir hvert år blinde av årsaker som er relativt enkelt å forhindre eller behandle.

Boken har ti korte kapitler og begynner med å gjennomgå det moralske argumentet om hvorfor vi bør hjelpe.

“You merely have to ask yourself a few questions: what am I doing, as a human being on earth, to help the less fortunate? Can I, perhaps, do a little bit more? And if so, how? Which are questions worth asking.”

Peter Singer

Kort oppsummert lyder det logiske argumentet slik:

  • Lidelse og død er ille.
  • Dersom vi kan forhindre lidelse og død, uten å ofre noe like verdifullt, så bør vi gjøre det.
  • Ved å donere til veldedige organisasjoner kan vi forhindre mye lidelse og død som forårsakes av for eksempel mangel på rent drikkevann, vaksiner, tak over hodet, og grunnleggende helsehjelp.
  • Konklusjon: Derfor bør vi gi til veldedige organisasjoner. Ikke bare det, men om du ikke gjør det gjør du noe moralsk galt.

Singer bruker en analogi med et lite barn som drukner i en liten dam. De aller fleste vil mene at vi er forpliktet til å hjelpe barnet til tross for at kanskje våre dyre skinnsko blir ødelagte. Dersom noen står på land for å ikke ødelegge skoene sine vil de fleste være enig i at det er moralsk galt. Samtidig er det nettopp det de fleste av oss gjør når vi bruker penger på tant og fjas i stedet for å hjelpe de trengende. Avstanden mellom oss og de lidende er ikke relevant når det kommer til vår moralske forpliktelse. Dette er lesning som treffer en rett i magen. Fordi han har rett. De aller fleste av oss gjør altfor lite.

Singer går videre gjennom noen psykologiske og praktiske grunner til at vi vegrer oss for å donere til fattige, og hvordan vi kan håndtere disse. Forfatteren argumenterer godt for at et av grunnproblemene ligger i vår evolusjonære og kulturelle arv der vi har en tendens til å dele folk inn i «oss» og «dem». Vi hjelper lettere de som hører til vår gruppe, men ser med mistenksomhet mot de som tilhører «de andre». Han fortsetter med å vise til at nødhjelp fungerer og at det finnes metoder og organisasjoner som fungerer bedre enn andre. Ikke bare det, men det finnes organisasjoner som GiveWell, som evaluerer veldedige organisasjoner og hvor effektive de er.

Singer avslutter boken med å si at det er opp til hver enkelt hvor mye vi er i stand til og hvor mye vi ønsker å donere for å hjelpe mennesker i nød.

Vi trenger ikke forsake alt over et eksistensminimum for å være gode mennesker. Han balanserer det moralske argumentet med en praktisk tilnærming der han prøver å finne det nivået som flest mulig lar seg inspireres av. Boken har til og med noen forslag til hvor mange % av vår inntekt vi burde donere alt etter hvor stor den er.

Avslutningsvis lister han opp noen organisasjoner og nettsteder en kan begynne med. Nettsiden til boken inneholder en god oversikt.

Dette er en bok som er lett å lese og forstå, men som samtidig treffer deg hardt i magen. En bør kanskje ikke lese den på sengen rett før en legger seg. Men alle bør uten tvil lese den!

Boken er gratis tilgjengelig her og jeg anbefaler den til alle! Lydboken kan også lastes ned gratis. eller den kan kjøpes på Amazon.

Peter Singers TED-talk fra 2013 er verdt å se

Peter Singer har inspirert den verdensomspennende bevegelsen Effektiv Altruisme. De streber etter å kombinere hjertet med en rasjonell tilnærming til nødhjelp slik at flest mulig kan hjelpes.

Det finnes flere grupper her i Norge også.

Rating: 6/6!

432 books left!

#TheLifeYouCanSave #PeterSinger #bookreview #bokanmeldelse

Hva er konspirasjonsteorier

Dersom en ønsker å forstå mange av historiens mørkeste kapitler, eller å forstå vår egen samtid bør en vite litt om konspirasjonsteorier. De dukker opp overalt, både i politikk, nyhetene og i våre egne sosiale nettverk. Hva er konspirasjonsteorier? Hvem tror på dem? Hvordan kan vi «vaksinere oss» eller minimere påvirkningen? Les denne boken og lær mer om disse spørsmålene.

«Ingenting er tilfeldig, ingenting er hva det utgir seg for å være, og alt henger sammen» Michael Barkun

Asbjørn Dyrendal er professor i religionsvitenskap på NTNU og Terje Emberland er seniorforsker ved Holocaust-senteret er begge aktive forskere på feltet. De har fått plass til utrolig mye, og oppdaterte fakta på svært liten plass, samt illustrerende og aktuelle eksempler. Den begynner med en konspiratoriske bakgrunnen til Anders Behring Breiviks terrorangrep i 2011, og tar for seg antisemittisme, Big Pharma og mange andre konspirasjoner. Boka er på under 150 sider og inngår i Universitetsforlagets serie «Hva er…»

Det finnes flere definisjoner om hva konspirasjonsteorier er for noe. Som regel handler det om en skjult sammensvergelse som ligger bak noe skummelt/farlig.
Det er tilfeldige mønster som settes i sammenheng. mange handler om en rik mektig elite som holder hemmelige møter og er de som «egentlig» kontrollerer verden.

Boka er en god oversikt over forskning på konspirasjonsteorier. Den tar for seg grunner til at mange faller for denne tenkemåten og hvilken funksjon teoriene har i diskusjon og tolkning av virkeligheten. Ikke minst viser forfatterne hvordan det er et allment menneskelig trekk som ligger bak. I følge konspirasjonsforsker Joseph Uscinski tror de fleste på minst en konspirasjonsteori i mer eller mindre grad.

Vi prøver hele tiden å finne årsakssammenhenger i verden rundt oss, og noen ganger løper denne søken etter årsaksforklaringer løpsk. Konspirasjonsteorier er eksempel på en svært kreativ måte å skape sammenhenger der de ikke finnes. En skaper mening av tilfeldigheter og er eksempel på en type magisk tenkning. Den omhandler en menneskelig og generell tendens til å antropomorfisere og til å se en hensikt og bevissthet bak alle hendelser. Det er helt naturlig å tenke at noen a «dem» rotter seg sammen mot «oss». Forfatterne argumenterer for at en viss grad av konspirasjonstenkning ha vært en evolusjonær fordel i møte med andre grupper.

Det viktigste drivkraften bak konspirasjonstenkning er en grunnleggende mistillit til myndigheter og andre autoriteter. De omhandler nesten alltid en verdikamp mellom «vi» og «dem». Verdensbildet oppleves som truet. Det er høyere grad av konspirasjonstenkning blant grupper som opplever frykt og usikkerhet, fordi dette utløser vaktsomhet og aktiv meningsproduksjon. Lav utdanning, dårlig økonomi, sosiale problemer, er også faktorer som øker graden av konspirasjonstenkning. Man snakker også om tre grunnmotiver for å tro på konspirasjonsteorier. Det handler om sosial tilhørighet, eksistensiell trygghet, og en forståelse for hvordan verden henger sammen.

Det var ikke overraskende å lese at det er en betydelig sammenheng mellom alternativ behandling og konspirasjonsteorier. Begge handler om en intuitiv og mindre analytisk tilnærming til virkeligheten. Dersom gruppens identitet, selvfølelse og kanskje til og med eget levebrød trues av ubehagelige fakta er det fort gjort å gripe til konspirasjonsteorier. Dersom en er tilhenger av homeopati og akupunktur er det fort gjort å falle for spekulasjoner om «Big Pharma».

Boka er inndelt etter de mest sentrale aspektene ved fenomenet

  • Konspirasjonsteorier som begrep
  • Konspirasjonsteorier som tenkemåte
  • Konspirasjonsteorier som snakk
  • Konspirasjonsteorier som populærkultur
  • Konspirasjonsteorier som politikk
  • Konspirasjonsteorier som utfordring

Boka har gode litteraturreferanser til hvert kapittel.

Dyrendal og Emberland viser hvordan teoriene fungerer som myter som kan frakobles opprinnelig “skurkehistorie” til ny “skurk” ved behov og spres og formidles gjennom populærkultur, politikk og nett-ekkokammer.

Den som tror på en konspirasjonsteori er mer tilbøyelig til å også tro på andre konspirasjonsteorier. Selv når de er motstridende med det de allerede tror på. Folk som tror på konspirasjonsteorier er mer tilbøyelig til å akseptere vold, mindre sannsynlig at de stemmer ved valg, og det er mindre sannsynlig at de vaksinerer seg.

Det er flere måter å motvirke spredning av konspirasjonsteorier.

  • Trening i analytisk tenkemåte, hvordan stille krav til bevisførsel.
  • Bedre utdanning hjelper noe, men sosial bakgrunn og IQ er viktigere.
  • Bygge tillit. Det bør være kort avstand mellom de som tar avgjørelser og de som må leve med konsekvensene. Det bør også være mulig å påvirke prosessene og delta i avgjørelsene.
  • En generell åpen og demokratisk prosess bidrar til å bygge samfunnsmessig tillit. Såkalt prosedyreorientert rettferdighet, altså at folk blir behandlet åpent, rettferdig og etter samme retningslinjer.
  • Bruk av sannhetssmørbrød; først presenter sannhet, så løgnen, og så sannheten igjen.
  • Unngå å gjøre vitenskapelige spørsmål til konflikter mellom sosiale, politiske og religiøse identiteter (ref. Klimakrise, evolusjonslære, GMO eller rovdyr i Skandinavia for å nevne noen)

Jeg anbefaler boka helt klart! Boka bør inn i skolen! Ikke minst burde ingen få lov til å kommentere på Facebook før de hadde lest boka.

Tips til videre lesning:

  • Finn ut hvilke konspirasjonsteorier du selv tror på.

Rating: 6/6

433 books left!

#hvaerkonspirasjonsteorier #TerjeEmberland #AsbjørnDyrendal #mementomori #bokanmeldelser