Leseåret 2024

Helt siden barneskolen har bøker vært viktig for meg. I perioder har jeg lest mindre, og i andre perioder har jeg lest mer. De siste par årene har jeg kanskje lest 10-12 bøker i året. År 2024 har utmerket seg ved at jeg klarte å lese hele 50 bøker! Hvordan klarte jeg det? og har jeg lest noe verdt å huske? La oss ta en titt…

Da jeg startet denne bloggen i 2016 antok jeg at jeg kom til å bli ca 80 år gammel og leste omtrent 12 bøker i året. Totalt hadde jeg på det tidspunktet 516 bøker igjen å lese før jeg dør. Les mer om inspirasjonen til dette i det første innlegget. Livet er kort og forgjengelig og derfor bør vi alle være bevisst hvordan vi bruker den tiden vi har. Og i år har jeg altså lest 50 bøker. Hvordan har jeg lest så mange bøker? Vel… ved å rett å slett å prioritere lesing når jeg kan. Det pleier å bli lydbøker når jeg sykler til og fra jobb. Bare der får jeg ca 50 minutter pr dag tirsdag til torsdag. Ellers har det også blitt en god del bøker i papirform samt noen få på iPaden. Det kan av og til være vanskelig å lese på senga på kvelden når jeg er trøtt og sliten. Så da har jeg i perioder stått opp 15-20 min tidligere på morgenen for å lese litt. Det har også blitt noen lydbøker på øret når jeg trener. Jeg har satt en makstid jeg bruker på sosiale media pr dag, og også prioritert å legge bort telefonen når jeg tar meg selv i å doom-scrolle. Dette etter å ha hørt boka How to break up with your phone av Cathrine Price. Absolutt en verdifull bok å få med seg.

Hva slags bøker leste jeg så i år? Det ble mange forskjellige bøker om alle mulige tema, alt fra antikk historie, fiksjon, og biografier, til samtidshistorie, klimabøker og annen sakprosa. Rett og slett mye forskjellig. Det blir også alltid noen bøker om biologi og i etterkant ser jeg at det ble faktisk flere bøker om blekkspruter! Utrolig spennende dyr jeg har vært så heldig å møte flere ganger. Jeg kan åpenbart ikke ta for meg alle årets bøker, men her kommer et lite utdrag.

I forbindelse med de krigen i Ukraina har jeg lest flere bøker for å forstå situasjonene bedre. Blant annet Det fallna imperiet: Ryssland och väst under Vladimir Putin skrevet av Martin Kragh. Den var lærerik og interessant å lese. En får et greit innblikk i hvordan Putin (sannsynligvis) tenker, og hvordan Russland har utviklet seg fra Sovjetunionens fall og frem til i dag. Den er verdt å få med seg. Jeg leste den på svensk og vet ikke om den finnes på norsk. Cecilie Hellestveit har også skrevet en bok som jeg helt klart kan anbefale. Dårlig nytt fra Østfronten – krigen som endrer alt. Putins invasjonskrig dreier seg ikke bare på Ukraina men involverer hele Europa og vår egen sikkerhetssituasjon. Hellestveit er grundig og skriver allsidig om konflikten. USA er på vei bort fra Europa, mye fordi Kinas tilstedeværelse er økende i Asia og Stille Havet. Dette betyr at Norge må revurdere sin posisjon utenfor EU. Hellestveit sier ikke at medlemskap er svaret på alle utfordringer, men kostnadene ved å stå utenfor er klart høyere enn kostnadene ved å bli med.

De siste par årene har jeg lest endel bøker om filosofi og særlig stoisisme. 2024 var intet unntak, men denne gangen ble det noen bøker i overlappen mellom filosofi, selvhjelpslitteratur og rett og slett pensum i exphil. (Som for øvrig var et av mine favorittfag på universitetet.) Boken Dumhet, idioti og dumme idioter av Lars Svendsen skiller seg ut. Den handler om kritisk tenkning og hvor vanskelig det egentlig er for oss alle sammen. Det finnes mange bøker om temaet, men denne skiller seg ut ved at den er inkluderende og langt i fra nedlatende. Vi tar alle feil om alt mulig hele tiden. Det ligger litt i vår natur som lettskremte aper med lett forvirrede sanser, plastisk hukommelse, og begrenset intelligens. For ikke snakk om vår hang til konspirasjoner, lette forklaringer og rent av overtro. Boken er morsom, nyttig, og bør leses av alle. Den var ekstra fornøyelig da den tar opp all den svada som såkalte “smarte filosofer” har lirt av seg. De er/var ikke mer enn mennesker de heller. Jeg kan med andre ord anbefale boken på det sterkeste.

En annen bok i samme sjanger jeg også anbefaler er boken Den edle kunsten å gi faen av Mark Manson. For meg virket det som de sentrale delene handlet om stoisisme. Nettopp at vi må jobbe for å endre de ting vi har makt over, og akseptere det vi ikke kontrollerer. Som egentlig er det meste i livet. Det er ikke alltid vår skyld at livet er som det er, men det er vårt ansvar å gjøre noe med det. Han omfavner også det at vi skal dø som en sentral motivasjon til å gjøre noe med livet sitt. Vi kan ta feil om alt mulig, og om noen generasjoner er vi alle glemt. Som i seg selv gir oss stor frihet til å forme livene våre til det vi ønsker. Et sentralt tema i denne boken er at vi må velge med omhu hva vi skal bry oss om. Rett og slett ta et aktivt valg å IKKE bry seg som alt mulig. Vi kan ikke unngå problemer og lidelse i livet, men vi kan i stor grad velge hvilke problemer vi ønsker å omgi oss med. Det er en god grunn til at boken var den mest solgte sakprosabok i USA i 2017 for å si det slik. Den har også blitt en dokumentar på NRK.no, som er være verdt å se.

Thomas Hylland Eriksen døde dessverre rett før jul. I anledning av hans bortgang leste jeg boken 7 meninger med livet. Hvert kapitel omhandler en mening som feks knapphet, drømmer, langsom tid, balansekunst, og å gi slipp. Han er en fremragende historieforteller og det er en besnærende bok. Den er muligens litt vel full av anekdoter og side-historier. Han var mye mer kritisk til hvordan vi mennesker behandler dyr, og særlig dyr i landbruket, enn hva jeg var klar over. Han går langt i å anerkjenne at dyr har stor evne til lidelse og er bevisste vesener med ønsker, tanker, følelser og innfall. Hylland sier rett ut at måten vi behandler dyr på, også i Norge, er “skammelig og grusom”. Jeg kan ikke annet enn å være helt enig med ham. Det siste kapitelet i boken handler om det å gi slipp. dvs det å dø godt. Hvordan forsone seg med livets forgjengelighet er en kunst. Det virker som at Thomas Hylland Eriksen gjorde det, selv om han ikke ble mer enn 62 år gammel. Jeg kommer garantert til å lese mer av ham.

Bøker om biologi og evolusjon er alltid interessant, så derfor ble det en god del av det i år også. Jeg vil trekke frem boken Å elske et insekt av Erik Tunstad. Dette er en fantastisk bok om insekter og hvor viktige de er for biologisk mangfold. Som så mye annet på jorda er insektene også ute og kjøre. Takket være at vi mennesker ødelegger habitater med nedbygging av natur, hogging av skoger og storstilt sprøyting med ymse giftstoffer. Det er en stor nedgang i både antall insekter og antall arter de siste par tiårene. Tunstad skriver en hel del om tropiske regnskoger der det bor store mengder insekter. Disse skogene hogges over hele verden av hovedsakelig fire grunner. Tømmer, beiteområder til kveg, dyrking av soya (som hovedsakelig går til dyrefor) og palmeolje. Tunstad er jevnt over en litt forsiktig optimist da interessen og oppmerksomheten rundt insekters betydning har økt de siste årene. Han kommer også med helt konkrete råd til hvordan man kan gjøre en liten innsats for insektene selv. La gresset vokse i hagen, la det ligge litt ymse kvist og hageavfall og lag gjerne en dam. Ligg for all del unna sprøyting med giftstoffer. Boken er som tittelen hentyder en kjærlighetserklæring til alle de fascinerende insektene vi har rundt oss. Vil anbefale alle å lese denne boken! og ikke minst til å bli litt kjent med insektene der du bor. Det finnes garantert mange flere enn du har lagt merke til.

Og du? Ønsker du å bidra til minst mulig naturtap og unødvendig lidelse på en enkel måte? Spis mest mulig plantebasert! I tillegg vil du sannsynligvis også spise langt sunnere og stå langt sterkere stilt opp mot vanlige livsstilssykdommer.

Ellers har jeg også lest to bøker om blekkspruter. Other minds av Peter Godfrey-Smith er en utrolig fascinerende bok. Forfatteren er både en biolog, filosof og en erfaren dykker. Så han krydrer temaet med personlige erfaringer med blekksprut av mange forskjellige slag. Boken tar for seg blekkspruters evolusjon og forskjellige tilpasninger som gjør de så spesielle. Blekksprut har feks ikke bare en, men totalt ni hjerner. De har en i hodet samt en liten en i hver arm. Noe som kan forklare at det kan virke som hver arm fungerer litt for seg selv. For det er nok slik det er. Mot slutten av året leste jeg også boken Blekksprut – en kjærlighetshistorie av den norske marinbiologen Henning Røed. Den er også helt fantastisk! Dersom man bare skal lese en bok om blekksprut vil jeg anbefale denne. Røed forteller om mange forskjellige arter blekksprut og om deres fascinerende sider. De er svært intelligente og forsøk kan tyde på at de er smartere enn mange pattedyr. Når en tar i betraktning at de stort sett er asosiale dyr som lever kun noen få år er det ekstra unikt. Både Røed og Godfrey-Smith går langt i å fortelle om blekksprut som individer som analyserer sine omgivelser og tar informerte valg. Noe jeg selv kan skrive under på. Har vært så heldig at jeg har møtt blekksprut under vann ved flere anledninger. Både i Norge, Brasil og i Australia. Alle gangene har jeg følt meg analysert av et tenkende vesen. Blekksprut kan ofte sammenlignes med det å møte en alien.

Nå må vi begynne å gå inn for landing og da vil jeg ta nevne boken Consider the turkey av Peter Singer. Boken kom ut rett før thanksgiving som i amerikansk kultur ofte markeres ved å spise nettopp kalkun. Peter Singer er en australsk moralfilosof som blant annet ga ut boken Animal Liberation i 1975. Han argumenterer for at vi har et moralsk ansvar for å forårsake så lite lidelser hos andre som mulig. Derfor bør vi alle være vegetarianere. Denne boken er intet unntak. Selv om boken er kort (lydboka er på under 1,5 time) så er den grundig og argumentene er det ingenting å si på. Dagens måte å holde kalkuner på forårsaker forferdelige lidelser. Avling på ekstrem størrelse har gjort at de ikke lengre kan verken fly eller parre seg selv naturlig. Dette medfører selvfølgelig også store plager på generelt grunnlag med skjelettproblemer, liggesår og smerter. De store antallene på små arealer skaper også sosiale problemer de ikke ville hatt naturlig. Boken avsluttes med noen oppskrifter og tips til god tradisjonsmat som ikke innebærer enorme lidelser. Anbefaler åpenbart boka til alle som fortsatt spiser dyr. Ikke minst anbefaler jeg folk flest om å spørre seg selv hvor mye smerte, frykt og angst det er greit å forårsake for et 15 minutters måltid.

Ellers fikk jeg også endelig lest boka Gallerkrigene av selveste Julius Cesar, samt en bok om Spartakus-opprøret. De var både spennende og interessante, tidvis morsomme, samtidig som de også er fryktelig brutale og voldsomme. Hvis man er nysgjerrig kan man alltids lese de, men det finnes mye annet jeg vil anbefale først.

Hvilke bøker har du nylig lest? Hvilke vil du anbefale?

For å avslutte dette blogginnlegget slik jeg har pleid å gjøre må jeg ta det siste tallet og trekke fra 50. Så får jeg ta opp til vurdering om jeg skal gjøre en ny beregning eller ikke.

320 bøker igjen!

#mementomori

The life you can save

Peter Singer, australsk moralfilosof og professor i bioetikk ved Princeton universitet, har skrevet boken The Life You Can Save for å få oss til å innse at vi er moralsk forpliktet til å hjelpe fattige mennesker.

Verden har aldri før vært et bedre sted å leve enn nå. Men samtidig lever altfor mange i ekstrem fattigdom. Det dør tusenvis av mennesker hver eneste dag av ting som vi ikke lengre bekymrer oss for i den rikere delen av verden.

Sykdommer som malaria, kolera, rotavirus, influensa, meslinger (takk til antivaksere for den!) kan forhindres eller behandles. Millioner av mennesker blir hvert år blinde av årsaker som er relativt enkelt å forhindre eller behandle.

Boken har ti korte kapitler og begynner med å gjennomgå det moralske argumentet om hvorfor vi bør hjelpe.

“You merely have to ask yourself a few questions: what am I doing, as a human being on earth, to help the less fortunate? Can I, perhaps, do a little bit more? And if so, how? Which are questions worth asking.”

Peter Singer

Kort oppsummert lyder det logiske argumentet slik:

  • Lidelse og død er ille.
  • Dersom vi kan forhindre lidelse og død, uten å ofre noe like verdifullt, så bør vi gjøre det.
  • Ved å donere til veldedige organisasjoner kan vi forhindre mye lidelse og død som forårsakes av for eksempel mangel på rent drikkevann, vaksiner, tak over hodet, og grunnleggende helsehjelp.
  • Konklusjon: Derfor bør vi gi til veldedige organisasjoner. Ikke bare det, men om du ikke gjør det gjør du noe moralsk galt.

Singer bruker en analogi med et lite barn som drukner i en liten dam. De aller fleste vil mene at vi er forpliktet til å hjelpe barnet til tross for at kanskje våre dyre skinnsko blir ødelagte. Dersom noen står på land for å ikke ødelegge skoene sine vil de fleste være enig i at det er moralsk galt. Samtidig er det nettopp det de fleste av oss gjør når vi bruker penger på tant og fjas i stedet for å hjelpe de trengende. Avstanden mellom oss og de lidende er ikke relevant når det kommer til vår moralske forpliktelse. Dette er lesning som treffer en rett i magen. Fordi han har rett. De aller fleste av oss gjør altfor lite.

Singer går videre gjennom noen psykologiske og praktiske grunner til at vi vegrer oss for å donere til fattige, og hvordan vi kan håndtere disse. Forfatteren argumenterer godt for at et av grunnproblemene ligger i vår evolusjonære og kulturelle arv der vi har en tendens til å dele folk inn i «oss» og «dem». Vi hjelper lettere de som hører til vår gruppe, men ser med mistenksomhet mot de som tilhører «de andre». Han fortsetter med å vise til at nødhjelp fungerer og at det finnes metoder og organisasjoner som fungerer bedre enn andre. Ikke bare det, men det finnes organisasjoner som GiveWell, som evaluerer veldedige organisasjoner og hvor effektive de er.

Singer avslutter boken med å si at det er opp til hver enkelt hvor mye vi er i stand til og hvor mye vi ønsker å donere for å hjelpe mennesker i nød.

Vi trenger ikke forsake alt over et eksistensminimum for å være gode mennesker. Han balanserer det moralske argumentet med en praktisk tilnærming der han prøver å finne det nivået som flest mulig lar seg inspireres av. Boken har til og med noen forslag til hvor mange % av vår inntekt vi burde donere alt etter hvor stor den er.

Avslutningsvis lister han opp noen organisasjoner og nettsteder en kan begynne med. Nettsiden til boken inneholder en god oversikt.

Dette er en bok som er lett å lese og forstå, men som samtidig treffer deg hardt i magen. En bør kanskje ikke lese den på sengen rett før en legger seg. Men alle bør uten tvil lese den!

Boken er gratis tilgjengelig her og jeg anbefaler den til alle! Lydboken kan også lastes ned gratis. eller den kan kjøpes på Amazon.

Peter Singers TED-talk fra 2013 er verdt å se

Peter Singer har inspirert den verdensomspennende bevegelsen Effektiv Altruisme. De streber etter å kombinere hjertet med en rasjonell tilnærming til nødhjelp slik at flest mulig kan hjelpes.

Det finnes flere grupper her i Norge også.

Rating: 6/6!

432 books left!

#TheLifeYouCanSave #PeterSinger #bookreview #bokanmeldelse

I Tilfelle Dommedag

Enkel beredskap for vanlige folk
Av Egil Aslak Aursand Hagerup
Kagge Forlag, 2019, 211 sider

Høsten 2018 sendte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) en brosjyre i posten. Hensikten med brosjyren var at folk skulle forbedre sin beredskap slik at de kan klare seg selv i minst tre dager ved en eventuell hendelse.

Da forfatteren ga seg i kast med å skaffe seg tingene på listen til DSB innså han raskt at han var slettes ikke så godt forberedt som han trodde og han hadde også mange spørsmål. Han ville gjøre dette grundig og satte derfor i gang med å spørre fagfolk om alt han lurte på. Resultatet av hans spørsmål er denne boken.


“Plans are worthless, planning is everything”

Dwight Eisenhower . (1957)

Hvilke ekstremhendelser ser så myndighetene for seg kan skje?
Klimaendringene fører til mer ekstremvær, noe som vil føre til oversvømmelser, ras, stormer, tørke osv. Samfunnet vårt er i økende grad avhengig av en kontinuerlig tilgang på strøm hvilket betyr at strømbrudd fort får større konsekvenser enn tidligere. Internasjonalt er verden mer ustabil enn på flere tiår. I mindre skala kan vi oppleve brann, strømbrudd, oppleve forurenset vann, smittsom sykdom, osv. Boka nevner konkrete og helt nylige eksempler som den forurensede vannkilden på Askøy utenfor Bergen våren 2019. Slike eksempler gjør at man skjønner godt hvorfor DSB vil at alle skal ha litt egenberedskap. Det er verdt å merke seg at Røde Kors anbefaler egenberedskap for 4-7 dager, mens DSB forholder seg til kun 3 dager.

Hva man trenger for å håndtere en krise oppsummeres greit av Robert Mood i tre grunnprinsipper. “Har du en sunn, mental innstilling, det du trenger av utstyr og kompetansen til å bruke det, står du godt rustet.”

Kapitlene er organisert i hovedtema som lys og varme, drikke, mat, førstehjelp, hygiene, kommunikasjon, evakuering, virkelig dommedag. Hvert kapitel er bygd opp rundt en serie spørsmål forfatteren har stilt seg underveis. Vi får faglige uttalelser om alt fra hvor raskt hus mister varme til hyggelige spill en kan fordrive tiden med mens en venter på at strømmen kommer tilbake. Boken inneholder også en sjekkliste for hvert kapitel. En minimumsliste og en for de som ønsker seg litt bedre komfort.
Boken får et stort pluss for å innføre substantivet Beredskapet. Nemlig det skapet hvor du har dine forsyninger i tilfelle krise. (tog du an? tog du an?)
Siste kapitel er også ganske morsomt fordi det diskuterer en faktisk dommedag i både sekulær og religiøs utgave. Med viktige sjekklister og det hele.

Boka er lettlest, hyggelig og ikke minst morsom. Aursand Hagerup klarer å skrive om et litt skummelt tema på en måte som får i hvert fall meg til å glede meg til neste gang strømmen går. Den inneholder de beste tipsene fra myndigheter, fagfolk, preppere, og ikke minst gamle speidere (*host*). En spesielt positiv ting er fokuset på sine medmennesker. Både som potensielle ressurser, men også fordi det er godt mulig at naboen din trenger mer hjelp enn hva du gjør. Vi mennesker er ofte sterkere som gruppe enn som enkeltindivid. Fokus på fellesskap som

I grunnen synes jeg ikke det er noe som mangler fra boken. Den har som mål å gjøre folk i stand til å håndtere mindre kriser og være selvforsynt i sitt eget hjem i 3 dager. Det klarer boken på en fabelaktig måte.
Dersom en skal trekke frem noe likevel, så kan det være å ha et bevisst forhold til hva en har med seg av småting til enhver tid. Det er godt mulig en kommer ut for en uforutsett hendelse mens en er på farten. Da kan noen enkle småting være gull verdt. Det kan være for eksempel lader og batteri til mobilen, førstehjelp, multitool, liten lommelykt, energibar, samt et trekant-tørkle*. Boken handler for såvidt også hovedsakelig om hvordan forberede hjemmet på en midlertidig krise.

Hva nå?

*I førstehjelpskapitelet nevnes det at trekant-tørklær er kjekt fordi de kan brukes til alt. Det er selve grunnen til at speidere går med skjerf. De har alltid med seg trekanttørkle! Kadafi Zaman snakker også varmt om det.


Rating: 6/6
434 books left!

Aktiv dødshjelp

av Norunn Kosberg
Humanist forlag 2018

Hva er aktiv dødshjelp? Hva skulle du selv ønske dersom du fikk en langtrukken smertefull sykdom med dødelig utgang? Bør dette være tillatt i Norge? Det første spørsmålet vil denne boken forhåpentligvis gi deg en pekepinn på. Du vil forhåpentligvis få et bedre grunnlag til å svare på de to siste spørsmålene etter å ha lest denne boken.

Aktiv dødshjelp er gitt ut i serien Pro et contra, en serie bøker som ønsker å gjennomgå kompliserte tema og presentere de viktigste argumentene for og imot. Denne boken ønsker da å belyse eutanasi og assistert selvmord.

Boken er delt i to deler, hvor den første avklarer de viktigste begrepene, tar for seg lovgivning, holdninger og praksis i Norge, samt en gjennomgang av internasjonale forhold. Legaliseringshistorikk, holdninger og praksis. Den andre delen omhandler sentrale argumenter for og imot aktiv dødshjelp.

Begrepsavklaringene var særlig nyttig for meg. For eksempel prøver en å gå bort ifra begrepet “passiv dødshjelp” fordi det er misvisende. Å skru av respirator, ikke gi pasienten intravenøs næring osv er i høyeste grad et aktivt valg. Nå bruker en begrepet “behandlingsunnlatelse” eller “behandlingsbegrensning”. Det er to typer aktiv dødshjelp. Eutanasi betyr “god død” på gresk og betyr at legen med vitende og vilje setter en dødelig sprøyte på pasienten. Legeassistert selvmord betyr at legen skriver ut resept på dødelig medikament som så pasienten må ta selv.

Hovedargumentene for og imot aktiv dødshjelp har fått egne kapitler og er følgende: autonomi, menneskeverd, lidelser ved livets slutt, helsepersonellets rolle, skråplan og til sist legalisering og regulering.

Boken er kort og nokså lettlest. Den gir en bra oversikt over dette ofte betente tema. Det fremgår ikke hva forfatteren selv mener, og det tar jeg som et positivt tegn. Argumenter både for og imot presenteres på en overbevisende og tydelig måte. Gjennom hele boken sammenlignes aktiv dødshjelp med abort og hva jeg kan se er det av to grunner. For det første handler det om å avslutte liv under visse fastlagte kriterier. For det andre så bruker motstandere av aktiv dødshjelp mange av de samme argumentene som motstandere mot abort gjør.

I den vestlige verden støtter flertallet av befolkningene aktiv dødshjelp. Slik er det også i Norge, hvor omtrent 70% er positiv til dette. Blant leger og helsepersonell er det kun 20-30% som er positive. Spørreundersøkelser er tvetydige og ofte avhengige av hvordan de er laget. Boken diskuterer dette endel. Det som overrasket meg var at 1% av norske leger innrømmer å ha utført aktiv dødshjelp! Legeforeningen har litt over 30 000 medlemmer. Dette betyr at vi har over 300 leger som har hjulpet pasienter med å dø. Det hadde jeg ikke forventet.

Det er flere paradoksale ting vedrørende aktiv dødshjelp. Det er for eksempel fullt lovlig å ta sitt eget liv, men dersom noen assisterer et medmenneske med denne fullt lovlige handling risikerer man lovens strengeste straff. En annen paradoksal situasjon i samfunnet vårt er når det kommer til våre kjæledyr så kan de avlives når de er gamle og syke. Argumentet er å spare de for lidelse og gi de en verdig og human slutt. Men dette er ikke noe vi innvilger til mennesker, selv når pasienten helt tydelig samtykker!

Aktiv dødshjelp er tillatt i flere stater i USA, Belgia, Nederland, Sveits og nylig fikk også Canada endret sine lover på dette området. Boken bruker endel tid på å vise likheter og forskjeller mellom de forskjellige landene. Det er bra fordi det viser at aktiv dødshjelp har vidt forskjellig lovverk, noe som har forskjellige konsekvenser. Oregon har for eksempel en mye strengere lov enn Benelux-landene. I Oregon må en pasient være samtykkekompetent, må lide av en dødelig sykdom og ha mindre enn 6 måneder igjen. Ønsket må også bekreftes av to forskjellige leger samt noen vitner.

Selv tenker jeg at svaret på om vi skal ha aktiv dødshjelp eller ikke i Norge er ikke et ja eller nei. Svaret er “det kommer an på”. Vi har i dag et system som allerede avslutter liv under gitte omstendigheter. For eksempel når det kommer til abort eller avslutte behandling til døende pasienter. I dag lider unødvendig mange mye mer enn de hadde vært nødt til dersom de hadde tilgang til å avslutte livet med verdighet på sine egne premisser. Jeg tror at de tydelige rammer staten Oregon har er en god inspirasjon for Norge dersom dette blir innlemmet også her.

Alt i alt en interessant og lærerik bok som jeg trygt kan anbefale.

Rating: 5/6
435 books left!

On the shortness of life

By Seneca the Younger 5 b.c. – 65 a.d.

Life is long enough, and it has been given in sufficiently generous measure to allow the accomplishment of the very greatest things if the whole of it is well invested. But when it is squandered in luxury and carelessness, when it is devoted to no good end, forced at last by the ultimate necessity we perceive that it has passed away before we were aware that it was passing. So it is—the life we receive is not short, but we make it so, nor do we have any lack of it, but are wasteful of it. Just as great and princely wealth is scattered in a moment when it comes into the hands of a bad owner, while wealth however limited, if it is entrusted to a good guardian, increases by use, so our life is amply long for him who orders it properly.”

Seneca The Younger was a roman stoic and a philosopher who lived in the first century AD. He was an advisor to emperor Nero, and ended his life after being accused of being a participant in a plot to kill him. Nero ordered him to commit suicide. Which he apparently did stoicly. Throughout his life he seems to have been quite a prolific writer and more than 100 of his letters have survived. I picked up this short little book because I have an interest in roman history, I’d heard about Seneca and last but not least the book was short.

Just like this book is short many people complain that their life is short too. Seneca shows in this letter that contrary to our own impression, life is long enough. The problem is that we are squandering most of it on things that doesn’t matter.

“Nobody works out the value of time:men use it lavishly as if it costs nothing. But if death threatens these same people you will see them praying to their doctors.”

Seneca also makes a point in saying that existing is not the same as living. Many people are “inprisoned” by their preoccupied life. They are not really living.
So what is the best life you can lead? Well.. According to Seneca you should do things that you enjoy, and you should strive to improve yourself and your world. Every moment you are not striving towards your goals you are wasting. It is hard do disagree with this even though it might be painful to fully accept.

Recently I saw a comic strip by Saturday Morning Breakfast Cereal which basically makes the same claims that Seneca did, although in a somewhat more positive way

It still amazes me how relevant this book is still today. Almost two millennia after it was written. Today we waste our time on social media, watching mindless reality shows or a mindnumbing drama series on Netflix. We may have invented alot of stuff since this book was written, but humanity hasn’t changed much.

“Learning hos to live takes a whole life, and which may surprise you more, it takes a whole life to learn how to die.”

Rating: 6/6

438 Books left!

#mementomori

Fool Moon

Fool Moon – by Jim Butcher
2001

This is the second book in The Dresden Files, a series that follows the adventures of private detective and wizard Harry Dresden. It is set in present day Chicago and mixes the hard-boiled detective novel with paranormal creatures and magic.

True to the genre, the novel starts with a damsel in distress. Kim Delaney approaches Harry, which is almost broke. Also true to the genre. She wants to know how to use magic circles to contain powerful creatures. Dresden blows her off, she ends up dead, and the story kicks off from there.

“With a sense of humor like that, you could make a living as a garbage man anywhere in the country.” 

A series of murders occur, and the victims seems to have been torn to pieces by large animals. Strangely enough most of them occur at full moon. The police believe they are chasing a serial killer, but Harry realizes that they are dealing with werewolves. The local Mob boss Johnny Marcone and the FBI also gets involved. Things get quite hairy (pun intended) and Harry almost ends up dead. But it all sorts out towards the end. I liked the surprising twist.

The novel is fast paced, full of action, and is narrated by Harry Dresden himself. Just like the classical genre is supposed to be. It’s a fairly easy and quick novel to read. I enjoyed it, and will probably pick up the next one in the series. When I say that I read it I meant listened to the audio book.

“I hadn’t gotten beaten up twice, shot, and nearly strangled to get taken out by a misguided werewolf bitch.”

Rating: 4/6
439 Books left!