Helt siden barneskolen har bøker vært viktig for meg. I perioder har jeg lest mindre, og i andre perioder har jeg lest mer. De siste par årene har jeg kanskje lest 10-12 bøker i året. År 2024 har utmerket seg ved at jeg klarte å lese hele 50 bøker! Hvordan klarte jeg det? og har jeg lest noe verdt å huske? La oss ta en titt…
Da jeg startet denne bloggen i 2016 antok jeg at jeg kom til å bli ca 80 år gammel og leste omtrent 12 bøker i året. Totalt hadde jeg på det tidspunktet 516 bøker igjen å lese før jeg dør. Les mer om inspirasjonen til dette i det første innlegget. Livet er kort og forgjengelig og derfor bør vi alle være bevisst hvordan vi bruker den tiden vi har. Og i år har jeg altså lest 50 bøker. Hvordan har jeg lest så mange bøker? Vel… ved å rett å slett å prioritere lesing når jeg kan. Det pleier å bli lydbøker når jeg sykler til og fra jobb. Bare der får jeg ca 50 minutter pr dag tirsdag til torsdag. Ellers har det også blitt en god del bøker i papirform samt noen få på iPaden. Det kan av og til være vanskelig å lese på senga på kvelden når jeg er trøtt og sliten. Så da har jeg i perioder stått opp 15-20 min tidligere på morgenen for å lese litt. Det har også blitt noen lydbøker på øret når jeg trener. Jeg har satt en makstid jeg bruker på sosiale media pr dag, og også prioritert å legge bort telefonen når jeg tar meg selv i å doom-scrolle. Dette etter å ha hørt boka How to break up with your phone av Cathrine Price. Absolutt en verdifull bok å få med seg.
Hva slags bøker leste jeg så i år? Det ble mange forskjellige bøker om alle mulige tema, alt fra antikk historie, fiksjon, og biografier, til samtidshistorie, klimabøker og annen sakprosa. Rett og slett mye forskjellig. Det blir også alltid noen bøker om biologi og i etterkant ser jeg at det ble faktisk flere bøker om blekkspruter! Utrolig spennende dyr jeg har vært så heldig å møte flere ganger. Jeg kan åpenbart ikke ta for meg alle årets bøker, men her kommer et lite utdrag.
I forbindelse med de krigen i Ukraina har jeg lest flere bøker for å forstå situasjonene bedre. Blant annet Det fallna imperiet: Ryssland och väst under Vladimir Putin skrevet av Martin Kragh. Den var lærerik og interessant å lese. En får et greit innblikk i hvordan Putin (sannsynligvis) tenker, og hvordan Russland har utviklet seg fra Sovjetunionens fall og frem til i dag. Den er verdt å få med seg. Jeg leste den på svensk og vet ikke om den finnes på norsk. Cecilie Hellestveit har også skrevet en bok som jeg helt klart kan anbefale. Dårlig nytt fra Østfronten – krigen som endrer alt. Putins invasjonskrig dreier seg ikke bare på Ukraina men involverer hele Europa og vår egen sikkerhetssituasjon. Hellestveit er grundig og skriver allsidig om konflikten. USA er på vei bort fra Europa, mye fordi Kinas tilstedeværelse er økende i Asia og Stille Havet. Dette betyr at Norge må revurdere sin posisjon utenfor EU. Hellestveit sier ikke at medlemskap er svaret på alle utfordringer, men kostnadene ved å stå utenfor er klart høyere enn kostnadene ved å bli med.
De siste par årene har jeg lest endel bøker om filosofi og særlig stoisisme. 2024 var intet unntak, men denne gangen ble det noen bøker i overlappen mellom filosofi, selvhjelpslitteratur og rett og slett pensum i exphil. (Som for øvrig var et av mine favorittfag på universitetet.) Boken Dumhet, idioti og dumme idioter av Lars Svendsen skiller seg ut. Den handler om kritisk tenkning og hvor vanskelig det egentlig er for oss alle sammen. Det finnes mange bøker om temaet, men denne skiller seg ut ved at den er inkluderende og langt i fra nedlatende. Vi tar alle feil om alt mulig hele tiden. Det ligger litt i vår natur som lettskremte aper med lett forvirrede sanser, plastisk hukommelse, og begrenset intelligens. For ikke snakk om vår hang til konspirasjoner, lette forklaringer og rent av overtro. Boken er morsom, nyttig, og bør leses av alle. Den var ekstra fornøyelig da den tar opp all den svada som såkalte “smarte filosofer” har lirt av seg. De er/var ikke mer enn mennesker de heller. Jeg kan med andre ord anbefale boken på det sterkeste.
En annen bok i samme sjanger jeg også anbefaler er boken Den edle kunsten å gi faen av Mark Manson. For meg virket det som de sentrale delene handlet om stoisisme. Nettopp at vi må jobbe for å endre de ting vi har makt over, og akseptere det vi ikke kontrollerer. Som egentlig er det meste i livet. Det er ikke alltid vår skyld at livet er som det er, men det er vårt ansvar å gjøre noe med det. Han omfavner også det at vi skal dø som en sentral motivasjon til å gjøre noe med livet sitt. Vi kan ta feil om alt mulig, og om noen generasjoner er vi alle glemt. Som i seg selv gir oss stor frihet til å forme livene våre til det vi ønsker. Et sentralt tema i denne boken er at vi må velge med omhu hva vi skal bry oss om. Rett og slett ta et aktivt valg å IKKE bry seg som alt mulig. Vi kan ikke unngå problemer og lidelse i livet, men vi kan i stor grad velge hvilke problemer vi ønsker å omgi oss med. Det er en god grunn til at boken var den mest solgte sakprosabok i USA i 2017 for å si det slik. Den har også blitt en dokumentar på NRK.no, som er være verdt å se.
Thomas Hylland Eriksen døde dessverre rett før jul. I anledning av hans bortgang leste jeg boken 7 meninger med livet. Hvert kapitel omhandler en mening som feks knapphet, drømmer, langsom tid, balansekunst, og å gi slipp. Han er en fremragende historieforteller og det er en besnærende bok. Den er muligens litt vel full av anekdoter og side-historier. Han var mye mer kritisk til hvordan vi mennesker behandler dyr, og særlig dyr i landbruket, enn hva jeg var klar over. Han går langt i å anerkjenne at dyr har stor evne til lidelse og er bevisste vesener med ønsker, tanker, følelser og innfall. Hylland sier rett ut at måten vi behandler dyr på, også i Norge, er “skammelig og grusom”. Jeg kan ikke annet enn å være helt enig med ham. Det siste kapitelet i boken handler om det å gi slipp. dvs det å dø godt. Hvordan forsone seg med livets forgjengelighet er en kunst. Det virker som at Thomas Hylland Eriksen gjorde det, selv om han ikke ble mer enn 62 år gammel. Jeg kommer garantert til å lese mer av ham.
Bøker om biologi og evolusjon er alltid interessant, så derfor ble det en god del av det i år også. Jeg vil trekke frem boken Å elske et insekt av Erik Tunstad. Dette er en fantastisk bok om insekter og hvor viktige de er for biologisk mangfold. Som så mye annet på jorda er insektene også ute og kjøre. Takket være at vi mennesker ødelegger habitater med nedbygging av natur, hogging av skoger og storstilt sprøyting med ymse giftstoffer. Det er en stor nedgang i både antall insekter og antall arter de siste par tiårene. Tunstad skriver en hel del om tropiske regnskoger der det bor store mengder insekter. Disse skogene hogges over hele verden av hovedsakelig fire grunner. Tømmer, beiteområder til kveg, dyrking av soya (som hovedsakelig går til dyrefor) og palmeolje. Tunstad er jevnt over en litt forsiktig optimist da interessen og oppmerksomheten rundt insekters betydning har økt de siste årene. Han kommer også med helt konkrete råd til hvordan man kan gjøre en liten innsats for insektene selv. La gresset vokse i hagen, la det ligge litt ymse kvist og hageavfall og lag gjerne en dam. Ligg for all del unna sprøyting med giftstoffer. Boken er som tittelen hentyder en kjærlighetserklæring til alle de fascinerende insektene vi har rundt oss. Vil anbefale alle å lese denne boken! og ikke minst til å bli litt kjent med insektene der du bor. Det finnes garantert mange flere enn du har lagt merke til.
Og du? Ønsker du å bidra til minst mulig naturtap og unødvendig lidelse på en enkel måte? Spis mest mulig plantebasert! I tillegg vil du sannsynligvis også spise langt sunnere og stå langt sterkere stilt opp mot vanlige livsstilssykdommer.
Ellers har jeg også lest to bøker om blekkspruter. Other minds av Peter Godfrey-Smith er en utrolig fascinerende bok. Forfatteren er både en biolog, filosof og en erfaren dykker. Så han krydrer temaet med personlige erfaringer med blekksprut av mange forskjellige slag. Boken tar for seg blekkspruters evolusjon og forskjellige tilpasninger som gjør de så spesielle. Blekksprut har feks ikke bare en, men totalt ni hjerner. De har en i hodet samt en liten en i hver arm. Noe som kan forklare at det kan virke som hver arm fungerer litt for seg selv. For det er nok slik det er. Mot slutten av året leste jeg også boken Blekksprut – en kjærlighetshistorie av den norske marinbiologen Henning Røed. Den er også helt fantastisk! Dersom man bare skal lese en bok om blekksprut vil jeg anbefale denne. Røed forteller om mange forskjellige arter blekksprut og om deres fascinerende sider. De er svært intelligente og forsøk kan tyde på at de er smartere enn mange pattedyr. Når en tar i betraktning at de stort sett er asosiale dyr som lever kun noen få år er det ekstra unikt. Både Røed og Godfrey-Smith går langt i å fortelle om blekksprut som individer som analyserer sine omgivelser og tar informerte valg. Noe jeg selv kan skrive under på. Har vært så heldig at jeg har møtt blekksprut under vann ved flere anledninger. Både i Norge, Brasil og i Australia. Alle gangene har jeg følt meg analysert av et tenkende vesen. Blekksprut kan ofte sammenlignes med det å møte en alien.
Nå må vi begynne å gå inn for landing og da vil jeg ta nevne boken Consider the turkey av Peter Singer. Boken kom ut rett før thanksgiving som i amerikansk kultur ofte markeres ved å spise nettopp kalkun. Peter Singer er en australsk moralfilosof som blant annet ga ut boken Animal Liberation i 1975. Han argumenterer for at vi har et moralsk ansvar for å forårsake så lite lidelser hos andre som mulig. Derfor bør vi alle være vegetarianere. Denne boken er intet unntak. Selv om boken er kort (lydboka er på under 1,5 time) så er den grundig og argumentene er det ingenting å si på. Dagens måte å holde kalkuner på forårsaker forferdelige lidelser. Avling på ekstrem størrelse har gjort at de ikke lengre kan verken fly eller parre seg selv naturlig. Dette medfører selvfølgelig også store plager på generelt grunnlag med skjelettproblemer, liggesår og smerter. De store antallene på små arealer skaper også sosiale problemer de ikke ville hatt naturlig. Boken avsluttes med noen oppskrifter og tips til god tradisjonsmat som ikke innebærer enorme lidelser. Anbefaler åpenbart boka til alle som fortsatt spiser dyr. Ikke minst anbefaler jeg folk flest om å spørre seg selv hvor mye smerte, frykt og angst det er greit å forårsake for et 15 minutters måltid.
Ellers fikk jeg også endelig lest boka Gallerkrigene av selveste Julius Cesar, samt en bok om Spartakus-opprøret. De var både spennende og interessante, tidvis morsomme, samtidig som de også er fryktelig brutale og voldsomme. Hvis man er nysgjerrig kan man alltids lese de, men det finnes mye annet jeg vil anbefale først.
Hvilke bøker har du nylig lest? Hvilke vil du anbefale?
For å avslutte dette blogginnlegget slik jeg har pleid å gjøre må jeg ta det siste tallet og trekke fra 50. Så får jeg ta opp til vurdering om jeg skal gjøre en ny beregning eller ikke.
#mementomori
Confessions of a book addict 